Nominal Forms
Infinitive: to desensitise
Participle: desensitised
Gerund: desensitising
Transitiviness: transitive
Indicative
Present
| I | desensitise |
| thou | desensitise(e)st |
| he;she;it | desensitiseth; desensitises |
| we | desensitise |
| ye | desensitise |
| they | desensitise |
Preterit (Past)
| I | desensitised |
| thou | desensitised(e)st |
| he;she;it | desensitised |
| we | desensitised |
| ye | desensitised |
| they | desensitised |
Subjunctive
Present
| I | desensitise |
| thou | desensitise |
| he;she;it | desensitise |
| we | desensitise |
| ye | desensitise |
| they | desensitise |
Preterit (Past)
| I | desensitised |
| thou | desensitised(e)st |
| he;she;it | desensitised |
| we | desensitised |
| ye | desensitised |
| they | desensitised |
Imperative
| thou | desensitise |
| ye | desensitise |